|
 Gull har vært et av de mest ettertraktede metallene i årtusener. Det er flere grunner til det, først og fremst er det vakkert og sjeldent. Dernest har det unike egenskaper som gjør det mulig å forme til vakre gjenstander som har en helt utrolig holdbarhet. Man har funnet gjenstander som har ligget i jorda i tusen år, og fremdeles er like vakre som da de
 ble laget. Grunnen til det er at det er et edelmetall, dvs. det reagerer ikke med luft (oksidasjon). I tidligere tider visste man ikke det, og en god del overtro ble knyttet til gullets unike egenskaper. Det er forbundet med renhet, åndelighet og udødelighet, og blir av disse grunner selv i dag brukt på religiøse gjenstander. Det er også forbundet med velstand og varig verdi, og er symbol på troskap og kjærlighet. Derfor er der dette metallet vi som oftest velger til våre gifteringer (se også Gifteringens Historie).
Gull i smykker
Til smykker i dag bruker man ikke rent gull, men en legering. Dette er både for å gjøre gullet billigere og hardere. I Norge bruker vi mest 14 Karat, eller 585/1000 gull. Dvs. at det bare er 58,5% gull. Resten er i hovedsak kobber og sølv. Karat betyr 24-del (må ikke forveksles med carat, som er en vektenhet som brukes om edelstener). Hvilket blandingsforhold som er mest vanlig, varierer fra land til land. I England er det 9K=37,5% gull, som er mest vanlig. 9K vil også bli tillatt i Norge. Foreløbig dato for lovendringen er satt til 2010. I Tyskland er det vanlig med 18K, og i India og mange land i Midtøsten er det vanlig med 22K. Dette gullet er mye gulere enn det vi er vant med her hjemme, og mye mer likt rent gull. Her i landet har vi en lov som sier at alle gjenstander av edelmetall skal stemples. Det skal være 2 stempler, ett som sier hvilket innhold av edelmetall den har, og ett som sier hvem det er som har laget gjenstanden og dermed garanterer for at dette stemmer. 14K gull stemples 585, sølv stemples 925.
Gullets farge
Hvilken farge gullet i smykkene har, bestemmes av de metallene gullet blandes med. Gull i seg selv har alltid samme farge. Er gullet rødlig, er det mye kobber i legeringen. Er det hvitt, er det blandet med metaller som gjør det hvitt, for eksempel palladium. Hvitt gull velges ofte til smykker med diamanter. Dette er fordi de sjeldneste og mest kostbare diamantene er de som er hvitest i fargen, og man vil ikke at gult skinn fra gullet skal få diamanten til å se gulere ut enn den er. De fleste hvittgullslegeringer er også hardere enn gult gull, noe som gjør det enda mer slitesterkt.
Stell av gullsmykker
Gullsmykker kan vaskes i varmt såpevann, gjerne med Zalo eller grønnsåpe. (Er det veldig skittent, og det ikke er steiner eller perler i smykket, kan salmiakk benyttes.) La smykkene ligge litt i det varme vannet, og børst av med en myk tannbørste inni krokene og bak steinene. Da blir steinene blanke igjen.
OBS Opaler må aldri komme i kontakt med vann! Smykker med opaler må kun renses av gullsmeden.
Perler er som oftest limt, og må derfor ikke bli liggende i vann, da dette kan løse opp limet.
Smykker med organiske materialer (rav, perler, korall, med mer) må behandles med forsiktighet. La de ikke bli liggende i vann.
Er du i tvil: spør gullsmeden.
Alt metall i bruk blir etter hvert ripete. Disse kan pusses bort av gullsmeden, og smykket blir som nytt.
Tips om bruk og behandling av gullsmykker:
- Oppbevar ikke smykkene på badet. Hvis man mister et smykke med stein på et flisbelagt gulv, kan selv den hardeste stein sprekke. Varmen og fuktigheten kan også få sølv til å bli svart fortere.
- La kremer og parfymer trekke godt inn før du tar på smykkene, så holder de seg pene lengre. - Klor tærer på gull, så ta av smykkene før du drar til bassenget.
- Hvis du har ringer med steiner som du bruker daglig, er det lurt å ta dem med til gullsmeden en gang i året slik at fatningene (=det som steinene er festet i) kan sjekkes. Disse slites, og hvis man ikke passer på, kan man miste steinene.
Skrevet av Ailin Rølvåg, 2009.
Bibliografi
|
Nyttig å vite 