Ordet diamant stammer fra det greske Adamas, som betyr uovervinnelig. Antikkens grekere trodde at diamantene var biter av stjerner som falt til jorden, og kaldte ilden i dem for kjærlighetens flammer.

Diamantene har siden de ble funnet første gang  ca 300 år f.kr., hatt et skjær av mystikk og romantikk rundt seg.

 

Hva er diamanter, og hvor finnes de?

Diamanten består av grunnstoffet Karbon, og er det hardeste naturlige minerialet vi kjenner til. Likevel er den ikke uknuselig, de er nemlig veldig sprø. Diamanter utvinnes i mange deler av verden, som Brasil, Russland og Afrika.  De er meget skjeldne. Av 250 tonn malm får man ofte bare 0,2g diamant, og av dette er bare ca 20% egnet som smykkediamant. Diamanter brukes til mye forskjellig i industrien, som f.eks. til forsterkning av borr og freser. De største og klareste stenene som vi bruker til smykker, er de skjeldneste. Diamanter i naturen er et krystall som ikke ser særlig spesielt ut. Det er gjennom den lange slipeprosessen vi får fram steinens skjønnhet.

 

Smykkediamanter og 4C

En smykkediamants verdi bestemmes av vekt, farge, klarhet og sliping, ofte kalt 4C (carat, colour, clarity, cut). Når du kjøper en diamant over en viss størrelse, får du med et sertifikat som forteller hvilken kvalitet steinen har. Taksering av diamanter er en omstendelig jobb som bare noen få spesialutdannede gemmologer kan utføre.

Diamantens farge

En kjemisk ren og strukturelt perfekt diamant har ingen farge. Men i virkeligheten er omtrent ingen smykkediamanter  helt perfekt, fargen blir påvirket av kjemiske urenheter og avvik i krystallen. Når det gjelder å verdsette diamanter, har fargen og intensiteten av fargen mye å si. Hvite diamanter skal ha minst mulig farge. Totalt fargeløse diamanter er svært sjeldne, og derfor mer verdifulle. De graderes etter et system som viser hvor mye stenen avviker fra det ”hvitest ” mulige (fargeløse). Hvis en diamant først har farge, bestemmes verdien ut fra hvor vakker fargen er, hvor sterk den er, og hvor skjelden den er. Rosa og blå diamanter er meget ettertraktet, og rød er den fargen som er aller skjeldnest. Diamanter kommer i alle farger, gul, kanari, rosa, rød, grønn og blå. Som eksempel er den berømte Hope-diamanten blå, og den velkjente Tiffany-diamanten kanari-farget.

En del diamanter stråles for å få frem en klarere farge enn den hadde fra før (f.eks knall blå). Strålede stener er som regel en god del rimeligere enn de som har naturlig farge.

De fleste hvite diamanter har en skygge av gult.

Fargen beskrives etter flere forskjellige standarder. For å unngå forvirring, blir ofte en bokstav satt i tillegg, denne er felles for alle standarder.

Scan. D.N.

D    Usedvanlig hvit         River

E    Usedvanlig hvit         River

F    Sjelden hvit             Top Wesselton

G    Sjelden hvit             Top Wesselton

H    Hvit                        Wesselton

I     Lett tonet hvit         Top crystal

J    Lett tonet hvit         Crystal

K    Tonet hvit               Top Cape

L    Tonet hvit               Top Cape

M-Z    Tonet                 Cape-gul

For å bestemme hvor en diamant ligger I forhold til denne tabellen, må den sammenlignes med et referanse-sett av diamanter, dvs et sett med diamanter som har akkurat disse fargene. Forskjellene er så små at det er helt umulig å se uten å ha referansesteinene å sammenligne med. Det er ofte et lite team av mennesker som jobber sammen med denne oppgaven.

Diamanter har ofte en del mørke flekker og andre skjønnhetsfeil som kalles inneslutninger. Klarheten bestemmes ut fra hvilken farge de har, hvor store de er, hvor mange, og hvor i stenen de ligger. Jo færre og mindre inneslutninger, desto mer verdifull er stenen. Regelen sier at en diamant er ”luperen” når et trenet øye, under 10 ganger forstørrelse i godt lys, ikke kan se noen inneslutninger.

De minste inneslutningene har liten eller ingen innvirkning på stenens glans. Jo større de blirr, jo mer vil stenen miste sin glans.

Klarheten graderes slik:

FL (flawless)                 Ingen ytre eller indre uklarheter

IF (internally flawless)             Ingen indre uklarheter

VVS1-VVS2 (very,very small inclusions)     Meget, meget små uklarheter

VS1-VS2 (very small inclusions)         Meget små uklarheter

SI1/SI2 (Small Inclusions)         Små uklarheter

P1 (piqué 1)                 Små synlige uklarheter

P2 (piqué 2)                 Synlige uklarheter

P3 (pique 3)                 Meget synlige uklarheter

Diamantens slip

Diamantens skjønnhet avhenger av evnen til å reflektere lys. Når den slipes riktig, vil lysstrålene bli reflektert gjennom toppen, og diamanten ståler i alle regnbuens farger. For å få dette til, må proporsjonene være riktig, og poleringen høy. Symmetrien blir også bedømt.

Slipekvaliten klasifiseres på denne måten:

P=     poor

F=     fair

G=     good

VG=   very good

E=     excellent.

Den vanligste slipeformen for diamanter heter brilliant. Den er rund sett ovenfra, og har 57 fasetter.