Diamanter

Gifteringer_i_hvitt_gull_med_diamanter_og_graveringer_av_Gullsmed_Ailin_RolvagOrdet diamant stammer fra det greske Adamas, som betyr uovervinnelig. Antikkens grekere trodde at diamantene var biter av stjerner som falt til jorden, og kaldte ilden i dem for kjærlighetens flammer.

Diamantene har siden de ble funnet første gang  ca 300 år f.kr., hatt et skjær av mystikk og romantikk rundt seg.

 

Hva er diamanter, og hvor finnes de?


Diamanten består av grunnstoffet Karbon, og er det hardeste naturlige minerialet vi kjenner til. Likevel er den ikke uknuselig, de er nemlig veldig sprø. Diamanter utvinnes i mange deler av verden, som Brasil, Russland og Afrika.  De er meget skjeldne. Av 250 tonn malm får man ofte bare 0,2g diamant, og av dette er bare ca 20% egnet som smykkediamant. Diamanter brukes til mye forskjellig i industrien, som f.eks. til forsterkning av borr og freser. De største og klareste stenene som vi bruker til smykker, er de skjeldneste. Diamanter i naturen er et krystall som ikke ser særlig spesielt ut. Det er gjennom den lange slipeprosessen vi får fram steinens skjønnhet.

 

Smykkediamanter og 4C


En smykkediamants verdi bestemmes av vekt, farge, klarhet og sliping, ofte kalt 4C (carat, colour, clarity, cut). Når du kjøper en diamant over en viss størrelse, får du med et sertifikat som forteller hvilken kvalitet steinen har. Taksering av diamanter er en omstendelig jobb som bare noen få spesialutdannede gemmologer kan utføre.


Diamantens vekt

Carat er vektenheten for diamanter. 1 carat er 0,2g. Det må ikke forbeksles med Karat, som betyr 24-del (24 karat gull er rent gull, og den vanligste smykkelegeringen er på 14 karat). I utlandet snakker man ofte ”points”. Det er 100 punkter i en karat, så en 0,50 carats diamant tilsvarer en 50 punkters diamant. Jo større en diamant er desto mer sjelden er den. En diamant på 1ct er dermed mer verdt en 2 på 0,5ct.


Diamantens farge

En kjemisk ren og strukturelt perfekt diamant har ingen farge. Men i virkeligheten er omtrent ingen smykkediamanter  helt perfekt, fargen blir påvirket av kjemiske urenheter og avvik i krystallen. Når det gjelder å verdsette diamanter, har fargen og intensiteten av fargen mye å si. Hvite diamanter skal ha minst mulig farge. Totalt fargeløse diamanter er svært sjeldne, og derfor mer verdifulle. De graderes etter et system som viser hvor mye stenen avviker fra det ”hvitest ” mulige (fargeløse). Hvis en diamant først har farge, bestemmes verdien ut fra hvor vakker fargen er, hvor sterk den er, og hvor skjelden den er. Rosa og blå diamanter er meget ettertraktet, og rød er den fargen som er aller skjeldnest. Diamanter kommer i alle farger, gul, kanari, rosa, rød, grønn og blå. Som eksempel er den berømte Hope-diamanten blå, og den velkjente Tiffany-diamanten kanari-farget.

En del diamanter stråles for å få frem en klarere farge enn den hadde fra før (f.eks knall blå). Strålede stener er som regel en god del rimeligere enn de som har naturlig farge.


De fleste hvite diamanter har en skygge av gult.

Fargen beskrives etter flere forskjellige standarder. For å unngå forvirring, blir ofte en bokstav satt i tillegg, denne er felles for alle standarder.


Scan. D.N.

D    Usedvanlig hvit         River

E    Usedvanlig hvit         River

F    Sjelden hvit             Top Wesselton

G    Sjelden hvit             Top Wesselton

H    Hvit                        Wesselton

I     Lett tonet hvit         Top crystal

J    Lett tonet hvit         Crystal

K    Tonet hvit               Top Cape

L    Tonet hvit               Top Cape

M-Z    Tonet                 Cape-gul


For å bestemme hvor en diamant ligger I forhold til denne tabellen, må den sammenlignes med et referanse-sett av diamanter, dvs et sett med diamanter som har akkurat disse fargene. Forskjellene er så små at det er helt umulig å se uten å ha referansesteinene å sammenligne med. Det er ofte et lite team av mennesker som jobber sammen med denne oppgaven.


Diamantens klarhet

Diamanter har ofte en del mørke flekker og andre skjønnhetsfeil som kalles inneslutninger. Klarheten bestemmes ut fra hvilken farge de har, hvor store de er, hvor mange, og hvor i stenen de ligger. Jo færre og mindre inneslutninger, desto mer verdifull er stenen. Regelen sier at en diamant er ”luperen” når et trenet øye, under 10 ganger forstørrelse i godt lys, ikke kan se noen inneslutninger.

De minste inneslutningene har liten eller ingen innvirkning på stenens glans. Jo større de blirr, jo mer vil stenen miste sin glans.

Klarheten graderes slik:


FL (flawless)                 Ingen ytre eller indre uklarheter

IF (internally flawless)             Ingen indre uklarheter

VVS1-VVS2 (very,very small inclusions)     Meget, meget små uklarheter

VS1-VS2 (very small inclusions)         Meget små uklarheter

SI1/SI2 (Small Inclusions)         Små uklarheter

P1 (piqué 1)                 Små synlige uklarheter

P2 (piqué 2)                 Synlige uklarheter

P3 (pique 3)                 Meget synlige uklarheter



Diamantens slip

Diamantens skjønnhet avhenger av evnen til å reflektere lys. Når den slipes riktig, vil lysstrålene bli reflektert gjennom toppen, og diamanten ståler i alle regnbuens farger. For å få dette til, må proporsjonene være riktig, og poleringen høy. Symmetrien blir også bedømt.

Slipekvaliten klasifiseres på denne måten:

P=     poor

F=     fair

G=     good

VG=   very good

E=     excellent.

Den vanligste slipeformen for diamanter heter brilliant. Den er rund sett ovenfra, og har 57 fasetter.


Stell av diamantsmykker

Når de ikke er i bruk, bør diamantsmykker oppbevares i egne poser eller bokser slik at de ikke kan ripe opp andre smykker. Diamanter blir fort matte av kremer og fett fra huden, men dette vaskes enkelt bort med varmt såpevann. Et godt tips er å børste baksiden av steinene med en tannbørste eller en smykkevaskebørste. Smykker som er i daglig bruk, bør sjekkes av gullsmeden ca en gang i året. Dette er fordi klørne som holder steinen slites. Hvis klørne blir for slitt, kan diamanten falle ut. Dette gjelder spesielt ringer.


Ta med deg diamantsertifikatet når du leverer smykket inn til reparasjon. Noen diamanter er såkalt Clarity enhansed, dvs at sprekker er fylt med et glasslignende materiale for å få diamanten til å se bedre ut. Hvis ikke gullsmeden ikke vet om dette før smykket repareres på, kan diamanten bli fullstendig ødelagt. Dette kan ikke repareres, og det er ikke gullsmedens ansvar, da det regnes som en skjult feil. CI-diamanter er billigere i innkjøp enn andre diamanter, men det er mye dyrere å reparere slike smykker da steinen må tas ut og fattes på nytt etter reparasjon, med alle de komplikasjoner det kan medføre.



Konflikt-diamanter

Kimberley-prosessen er et internasjonalt initiativ etablert for å bryte forbindelsen mellom handel av uslepne diamanter og væpnede konflikter. Den startet i mai 2000 på initiativ av sørafrikanske myndigheter sammen med flere andre diamantproduserende land i det sørlige Afrika, bl.a. Botswana. En rekke land sluttet seg til prosessen; foruten de fleste diamantproduserende afrikanske land, EU-landene, Sveits, USA, Kina, Russland, Japan og Canada m.fl.

Norge har støttet Kimberley-prosessen siden slutten av 2001, og er full deltaker i prosessen gjennom innføringen av sertifiseringsordningen i norsk rett. Det ble gjort ved Forskrift om gjennomføring av Kimberley-prosessens sertifiseringsordning for handel med uslepne diamanter, vedtatt av Utenriksdepartementet den 24. februar 2004 med ikrafttredelse 1. april 2004. Brudd på forskriftens regler kan medføre straff. Med andre ord: det er forbudt å handle med ”blod-diamanter”, så det er usannsynlig at du kommer over noen i Norge, som har en veldig liten og oversiktlig bransje.


Forskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no

Les mer om Kimberlyprosessen på www.gullsmed.no.


Ailin Rølvåg 2009


Bibliografi

Share