| Gifteringens historie |
Man tror at de som var først ute med en form for giftering, var egypterne. De laget dem ikke av metall, men av stammen til en plante. Denne ringen skulle symbolisere evigvarende kjærlighet.
Romerne overtok denne tradisjonen, men hos dem var ringen mer et bevis for mannens eierskap over kvinnen. Asiatene fant opp fletteringen, som araberne brukte med samme ønsket effekt som kyskhetsbeltet. Fletteringen er sammensatt av flere ringer på en spesiell måte slik at den ligger sammen som én ring når den er på, men faller fra hverandre når den tas av. Dette skulle hindre kona i å være utro når mannen var bortreist. De trodde vel ikke kona hadde intelligensen som skulle til for å sette sammen ringen på riktig måte selv.  Ringen har ingen begynnelse eller slutt. Derfor er den er symbol på evigheten. Den er også en synlig bekreftlse på de løfter som blir gitt under vielsen. De gamle egypterne trodde at venen amoris, kjærlighetsåren, rant ut i venstre hånd, og ringene skulle derfor bæres på denne hånden. I dag er det forskjellig fra land til land hvilken hånd ringene bæres på. Mange steder, som i Sverige, holdes teorien om en direkte forbindelse med hjertet i hevd, og gifteringene skal derfor være på venstre hånd. I Norge derimot, bruker vi høyre ringfinger. Gifteringen ble trukket inn i vielssermoniene våre breddegrader på 1500-tallet. I begynnelsen var prestene imot gifteringer, men folkets vilje seiret til slutt. I dag er ringer påkrevd under en kirkelig vielse (den behøver dog ikke å være av gull), mens ringer er en frivillig sak hvis man gifter seg borgelig. De fleste velger likevel å ha gifteringer av gull. Dette henger også sammen med den mytiske verdien av gull. I middelalderen trodde man at gull var bra for helsa, blant annet. I dag er gifteringen som oftest en enkel ring laget av edle metaller som gull og platina. Den skal symbolisere at man forplikter seg ovenfor hverandre, og evigvarende kjærlighet. Man forsterker effekten ved å gravere partnerens navn på innsiden av ringen. Her til lands er det også veldig vanlig å ha dato for bryllupet og eller forlovelse i tillegg. Andre steder er det vanlig å ha edle stener i gifteringene, ofte fødselsteinene til partneren. (Det fins århundregamle lister over steiner som tilhører de forskjellige stjernetegnene og dagene i uka.) 
|