| En hyllest til musikken |
 Inspirasjonen min kommer hovedsakelig fra musikk. For meg er musikken en veldig viktig del av livet. Den er et grunnleggende behov, en av de tingene som gjør oss til mennesker. Spesielt fantastisk er det når musikken skapes i samme øyeblikk som den høres, som på konsert. For meg er en god konsert som en parentes i tiden. Ikke fordi den ikke er viktig, tvert imot, men fordi den på en måte hensetter meg til et sted hvor tiden ikke eksisterer. Jeg kan bli inspirert av mange typer musikk, men den som fasinerer meg mest, er nok goth -inspirert metall. Grunnen til dette, er alle kontrastene. Den har ofte et spekter av vokaler, fra det helt dype, maskuline, nesten aggressive, til det helt lyse, sarte og feminine. Det er ofte helt nyskapende musikk i kombinasjon med klassisk. Den varierer fra stille og forsiktig, til voldsom og dramatisk. Man kan få assosiasjoner til legender og eventyr, engler og demoner, det er fantasien som regjerer. Reaksjonen på denne musikken er også helt forskjellig blant folk. Det virker ikke som det er noen mellomting, noen elsker det, de blir avslappet og drømmer seg bort. Andre hater det, de hører bare aggresjon og støy. I formene mine har jeg prøvd å fange noen av disse emosjonelle kontrastene og stemningene. Jeg leker meg i grenselandet mellom lyst og mørkt, godt og ondt, det taktile og det frastøtende. Det var i studietiden jeg først ble facinert av disse kontrastene. Jeg så hvor hvor forskjellig mine medstudenter reagerte på tegningene og modellene mine, og ble veldig overrasket. Noen så englevinger, andre så skjelett, våpen og klær. En annen inspirasjonskilde har vært livet under vann. Jeg kjenner igjen mange av stemningene fra musikken der, i de mange skjøre skapningene i det mørke dypet, og i havet selv, voldsomt og vilt, men utrolig vakkert. På samme måte som et musikkstykke forteller en historie, ønsker jeg at smykkene mine skal gjøre det. De skal ikke bare være til dekorasjon, men de skal ha en identitet i seg selv. Og kanskje si noe om personen som bærer det? Ailin Rølvåg
|