Perler har vært ettertraktet blandt menneskene i mange tusen år. De har vært brukt til smykker og til dekorasjoner på klær og sko. Det har vært knyttet en del myter til perler, som for eksempel at de skulle bringe eieren lykke, elskov og styrke.

Perler dannes ved at et sandkorn eller et annet fremmedlegeme kommer inn i en musling. Det blir en irritasjon, muskingen skiller ut en såkalt perlesubstans for å innkapsle irritasjonen. Denne kalkdannelsen foregår i de fleste muslinger, og består av det samme materiale som skallet. Det legges lag på lag av perlesubstans rundt fremmedlegemet, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare.

I dag hjelper vi på denne prosessen ved å plante en kjerne inn i muslingen. Det er dette som kalles kulturperler. Muslingene blir oppdrettet i store farmer i både saltvann og søtvann. Man kan plante kjerner av forskjellig fasong og størrelse inn i muslingen, og få forskjellig resultat. Forskjellig type muslinger har forskjellig farge på perlemoren, fra hvit til gulaktig, gylden og gråsvart. Perler som har en sterk farge som f.eks blå, grønn eller rød, har blitt farget. Det tar flere år å danne en perle. Saltvannsperler blir vanskeligere og vanskeligere å dyrke på grunn av forurensning i havene. De største og vakreste perlene er saltvannsperler.

Det er mange ting som er med på å bestemme verdien på en perle. De viktigste er orient, størrelse, fasong, overflate og sjeldenhet. Orient er glansen på perla. Jo tykkere perlemorslag, jo bedre, dypere glans. Det er vanskeligere for en musling å danne store perler, derfor er store perler skjeldnere og mer kostbare. Symmetriske perler regnes som vakrest, og er mest ettertraktet. Barokke perler er rimeligere. Overflaten er også viktig, jo glattere og gjevnere, jo bedre.

Forskjellige typer perler:

Akoya er den vanligste kulturperlen. De blir dyrket utenfor kysten av Kina og Japan. Disse perlene er kjent for sin varme farge, og blir opp til ca 9mm. Det tar ca 1 år å lage en akoyaperle.

Sydhavsperler dyrkes i store østers, Pinctada maxima, blandt annet utenfor kysten av Australia. Denne muslingen er sjelden, og må dyrkes på dypt vann. Perlene kan være hvite, gyldne, kremfarget , rosa eller sølvfarget, eller en kombinasjon av disse. Disse kan bli en god del større enn Akoyaperlene. Det tar 2-4 år å lage en sydhavsperle.

Sorte tahitiperler perler fra en muslingen Pinctada margaritifera. Dette er ikke det samme som sydhavsperler, selv om man ofte hører om ”sorte sydhavsperler”. Disse sorte perlene kan ha et fantastisk spill av farger, et spekter av rosa, blått og grønt. Sorte perler er høyt verdsatt. Dette er fordi de er så sjeldne. De er også vanskelig å dyrke. De sorte østersene produserer skjelden perler naturlig, og de er veldig følsomme for klimaendringer og forurensning. Det tar 2-4 år å lage en tahitiperle.

Burmaperler er store kulturperler (over 10mm) som dyrker utenfor kysten av Burma. De har ofte en varmere fargetone enn Sydhavsperlene.

Mabeperler dannes inn mot østers-skallet og blir halvkuleformet. De har ikke perlemor på den flate siden. Her limer man gjerne en underdel laget av skjell. Mabeperlene kan bli store, opptil 30mm.

Biwaperler ble produsert i stor skala i innsjøen Biwa i Japan. Biwa ble nermest synonymt med ferskvannsperle. Nå er produksjonen nærmest avsluttet pga forurensning.

Ferskvannsperler er en forkortelse for ferskvanns kulturperler. De dyrkes som navnet antyder i sjøer og elver. Tidligere var disse perlene små og uregelmessige med en dårlig glans, men dette har bedret seg. Det tar 2-7 år å lage en ferskvannsperle.

Keshiperler er små svært uregelmessige perler. De dannes naturlig i kultiverte østers, og er er biprodukt av kulturperleproduksjonen.

- Oppbevar smykkene i tøy-poser.

- La kremer og parfymer trekke godt inn før du tar på deg smykkene.

- Smykkene kan vaskes i lunket vann med en mild såpe, eller en spesial perlerens som du får kjøpt i en gullsmedforretining. La ikke smykkene bli liggende i vann, da dette kan løse opp limet som perlene er festet med.

- Når du tar av og på perleringer: ikke hold i perla, Da kan stiften perla er lint fast i knekke. Hold kun i ringen.

- Perlekjeder må tres om en gang i blandt. Tråden blir etterhvert skitten og slitt, og den kan strekke seg en del.

Ailin Rølvåg 2009