| Fargede edelsteiner |
|
There are no translations available. Mennesket har vært tiltrukket av edelsteinenes skjønnhet til alle tider. Man trodde at de hadde forskjellige krefter, og derfor brukte man edelsteinene med forskjellig formål. De har blitt brukt som amuletter for å holde onde makter borte, de ble fattet i kors og kalker pga sin åndelighet, og de ble fattet i sverd for å gi beskyttelse i kamp. Etter hvert ble de også et symbol på makt og rikdom, på grunn av at de er skjeldne og kostbare. Hva er en edelstein?
Det er faktisk ingen klar definisjon av hva en edelstein er. Likevel har vi visse karakteristikker som må være til stede for at vi skal kalle det en edelsten. Kort sagt kan man si at en edelsten er sammensatt av mineraler, og har en farge og glans som tiltrekker oss. Når man sliper og polerer disse mineralene, kommer glansen og fargen til sin rett, og de brukes til smykker og prydgjenstander. I ordets strengeste forstand, er det bare diamant, smaragd, safir og rubin som er edelsteiner. De andre kalles gjerne halvedelsteiner, men grensene er veldig flytende. Andre steiner som gjerne regnes som edelsteiner er f.eks. aquamarin, topas, tanzanitt, turmalin, opal, perler, koraller og rav. De tre siste er spesielle, i det at de ikke er mineraler, men stammer fra plante og dyreriket. Listen over materialer som brukes som smykkersteiner er veldig lang. Hva man velger, er et spørsmål om bruk, pris og ikke minst smak. Edelsteinenes verdi
Edelsteinenes verdi bestemmes av skjeldenhet, farge, slip, klarhet og vekt. Det finnes ikke et graderingssystem som for hvite diamanter, her er det litt andre regler som gjelder. For eksempel er det ikke en ”riktig” eller ”gal” farge. Det finnes tusener av fargenyanser, og enkelte er mer attraktive og skjeldne enn andre. Visste du for eksempel at en safir ikke alltid er blå? De finnes i mange farger, blandt annet en skinnende vakker orange.Stell av fargede edelsteiner
Alle edelsteiner bør behandles forsiktig. Noen av dem tåler en del, som diamanter og safirer uten inneslutninger, men selv disse kan det lett gå skår av. Smykker med steiner og perler bruker vi ikke når vi arbeider i hagen, vasker, lager mat eller bærer tunge handlenett hjem. Får du eddik på en korall for eksempel, er den ødelagt. Som gullsmed har jeg sett mange smykker som er ødelagt helt unødvendig.Noen enkle kjøreregler: 1.Spør gullsmeden du kjøper smykket av om hvilken stein som er i det, og hvordan det skal behandles. 2. Oppbevar smykker på en tørr og myk plass når det ikke er i bruk, f.eks i en separat tøypose. Ingen smykker må gnisse mor hverandre, både for metallet og steinen sin del. Det er lurt å ikke oppbevar e smykker på badet. Hvis de faller ned på flislagt gulv, kan selv den hardeste stein sprekke. 3. Rens smykkene etter gullsmedens anvisning. 4. Få fatningene (den delen av metallet som holder steinene fast) sjekket av gullsmed med jevne mellomrom. Disse slites, og hvis de blir for tynne, kan steinene falle ut. 5. La parfymer og kremer trekke godt inn før du tar smykkene på. 6. Opaler skal aldri i kontakt med vann. Hvis man følger disse enkle reglene, har man et smykke man kan bruke og glede seg over hver eneste dag i mange mange år. 
|